Når man valgte ut «bonden» og bondekulturen som det som skulle representere det særnorske i særklasse, valgte man jo også på den tiden bort mange andre særnorskheter – kystkultur, industrikultur, ulike typer samisk kultur (ja, for reinsamen er jo like urimelig essensialiserende overfor andre samer som bondenordmannen er det for andre nordmenn som aldri har satt sin fot på en gård). Og hvem er det som vil presentere Norge som et lite industrisamfunn med miljøfiendtlige eller våpenproduserende fabrikker hvor hele bosettingen er avhengig av nettopp denne fabrikken?
Poenget mitt er at særnorsk presentasjon for turistene nødvendigvis blir essensialiserende. Og den essensen som nå presenteres bygges på det image man valgte i forbindelse med nasjonsbyggingsprosessen – bondenorge og våre idrettsprestasjoner.
Det er jo ikke noe kult å presentere Pizza Grandiosa og pølse i brød (hot dog på bergensk) som nasjonalrett, men det er jo dessverre det folk flest spiser – ikke rømmegrøt og lapskaus, eller flottere tradisjonelle retter. Likevel vil jeg påstå at rømmegrøten er hakket mer norsk enn i mange andre land – nettopp fordi det ikke finnes der.
Tiqui *som mumser grovbrød med brunost bare fordi hun kan – etter 7 måneder hvor hun ikke har kunnet – det går nok fort over*